Gunns Camino 2024

30/05/2024

Da er dette eventyret over😢. Takk til alle som har fulgt meg gjennom oppturer og nedturer, både på Caminoen og her på FB. Det har vært en reise i indre og ytre landskap. Jeg har møtt mange, veldig ulike mennesker med fantastiske historier, vi har ledd og grått, diskutert og tenkt store tanker. Følelsene har ligget utenpå oss alle,- et lite spørsmål kunne utløse mye. For egen del gjorde det at jeg i flere dager valgte å gå alene. Jeg måtte prosessere. Så var det dagene vi gikk sammen. Kilometerne for forbi, latteren satt løst og stemningen var høy.
Oppmuntring hjemmenifra via FB; jeg var ikke alene. Dere fulgte med. Derfor la jeg også ut videoen fra innkomsten på plassen foran katedralen. Jeg ville dere skulle vite hvor mye dette betydde for meg. Det er ikke en chartertur. Her ble veien til mens jeg gikk og alt kunne skje. Å stå i det, flytte en fot foran den andre og stole på «The camino provides»,- ble helt essensielt.
Jeg er takknemlig for at jeg fysisk og psykisk kunne gjøre dette. Det er ingen selvfølge. På langt nær alle som starter går i mål i Santiago. Jeg er 65! Takk til alle som trodde på meg, som heiet og oppmuntret. Det er tent lys for dere i nær sagt alle katedraler langs ruta. Utrolig hva 2€ gjør 😂.
Jeg setter meg nå på bussen til Portugal for en 3-4 dager med post-Camino avslapping sammen med Jan. Det blir fint. Så er det hjem til en ny tilværelse som pensjonist❤️

28/05/2024

Der kom det offisielle tallet; 779 km💪🥾! Og beviset som nok skal få en fin plass hjemme❤️

28/05/2024

28/05/2024

Kl 12:45 gikk jeg inn på plassen forran katedralen i Santiago. Her er jeg, minutter etter, helt usensurert «one take only»….

27/05/2024

Du vet,… når du har sittet i samme flysete på en interkontinental flytur, i noen laaaaange timer. Livet ombord går sin gang, samtalene surrer og går, du spiser, rusler en tur i midtgangen, får noen nye bekjentskaper, sover litt, og ellers alt hva du fyller en lang flytur med. Så; en stemme fra cockpit som sier at vi skal starte innflytning mot målet. Du har flydd mye og vet at denne fasen av flyturen fort kan ta en time eller mer…., alle vet det. Allikevel skjer det samme hver gang; folk setter seg, avslutter samtaler, rydder rundt seg, pakker ned bøker, kryssord og tegnesaker. Så sitter vi der da, og stirrer ut i luften og tenker kanskje at «jammen gikk det bra denne gangen også».
Dette skjedde på Caminoen i går. Disse 5 ukene har vært som en lang flytur. Nå har vi startet innflygningen. Samtalene har stilnet, alle har nok med sitt. Gruppene av vandrere lukkes for nye. Noen vil ikke at det skal ta slutt; Caminoen har blitt en del av hverdagen. I 5 uker har mer enn halvparten av oss laget oss rutiner og lært oss å følge planer. Det er trygt og godt. Hva kommer etterpå? I morgen treffer hjulene bakken, vi er fremme. Noen kommer til å reise seg tidlig og stå klare når døren åpner seg. Andre blir sittende så lenge de kan. Alle er vi litt usikre på hvordan dagene etter Caminoen vil bli. Blir vi rastløse? Ser vi verden og menneskene rundt oss på samme måte? Har vi blitt klokere? Har vi blitt bedre kjent med oss selv? Kanskje. Jeg skal kjenne på det litt til…. Kanskje har jeg svaret om litt. Skal bare lande først❤️

27/05/2024

Litt visuell nytelse den nest siste dagen på mitt livs reise… (foto:Jan)

27/05/2024

Koselig med selskap de siste to etappene. Gjort ca 20 km i dag, og skal rusle de siste 19 inn i morgen. Nå vet vi at det i alle fall blir godt dokumentert 😂

26/05/2024

38,6 km til Santiago 😲

26/05/2024

Et vanlig spørsmål når du møter noen på Caminoen, etter «hvor er du fra?», «hvor startet du fra?» osv, er «hvorfor valgte du å gå Caminoen?».
Noen har svaret lett på tungen, mens andre må tenke seg litt om, eller sender signaler om at de ikke vil dele. Fair enough….
Hva svarer jeg? Vel, det er sammensatt,-men to grunner skiller seg ut; 1) jeg måtte bevise for meg selv at jeg kunne klare det 2)jeg tenker overgangen fra et veldig hektisk liv i «venstre feltet» til en periode jeg vil leve saktere, så var en laaaang vandring tingen. Noen ganger går jeg fort, andre ganger saktere. Dagen skal brukes, og du lærer raskt hva som er en god distanse for deg. Går du fort kommer du fort frem og får en laaaang, litt kjedelig pause, eller du går saktere og tar pauser. Til de av dere som alltid har ment jeg løper fortere enn skyggen min; jeg har den nå forran meg stort sett hele min gang-tid😊. Vi er så synkronisert😂

25/05/2024

På min ferd fra St Jean i Frankrike og hele veien hit har jeg sett dem; La Guardia Civil. Politiet. Det er et kjent problem opp igjennom tidene at pilgrimmer kan være et lett bytte, noe som tiltrekker seg luringer med kjipe agendaer. Derav oppmerksomhet rundt vår sikkerhet fra politiet. I dag passerte jeg er større politipost langs veien. Jeg trengte litt avkobling så jeg gikk bort. Her er dialogen;
Meg: Habla Engles?
Politimann: A very little bit…
Meg: (med en hånd på hjertet) Thank you so much for looking after us on the Camino! I feel so safe knowing you are there!
Politimann: (vokser litt i høyden?)Oh, very pleasure! No problem.
Meg: (veldig blid )I am walking alone,- feel so secure!
Politimann: Would you come in (i vanen) and have stamp?
(Noe av greia her er at vi stempler i kirker og på hoteller for å bevise at vi har gått Caminoen når vi kommer til Santiago.)
Meg: oh, Thank you so much!
Veldig blide og bredskuldrede politimenn vinker meg videre😂😂
Slik gikk det til at jeg har et stemplet ingen andre har. De er så misunnelige😂😂👮‍♀️👮‍♀️