18/03/2026
Veldig bra skrevet, om dagens situasjon. Les det og del det gjerne, det får kanskje noen til å våkne.
Dieselprisen løper løpsk – kanskje skjer det noe når smørbrødene på Stortinget blir dyrere
Dieselprisen har skutt i været. På én uke har vi sett hopp på over 25 prosent. For transportnæringen er dette ikke en liten justering i på prislista. Det er en økonomisk katastrofe laget av dere politikere. Tusen takk for ingenting foreløpig.
Drivstoff er en av de største kostnadene i transport. Når prisen stiger flere kroner på få dager, slår det rett inn i økonomien til transportbedrifter over hele landet.
Norges Lastebileier-Forbund har derfor bedt finansminister Jens Stoltenberg om et ganske enkelt grep: midlertidig fritak for veibruksavgiften på diesel. Et tiltak som kunne dempet smellen raskt.
Det burde vel til og med en småtrøtt politiker klare å skjønne.
Men så var det virkeligheten.
Verdenssamfunnet har fått en generasjon ledere som er verdensmestere i én øvelse: å sørge for at vanlige folk sitter igjen med regningen. Når stormakter spiller geopolitisk sjakk i Midtøsten, er det ikke de som betaler. Regningen havner til slutt hos folk flest gjennom høyere priser på varer og tjenester.
USA har en president som klarer å skape uro i verdensmarkedene nesten hver gang han åpner kjeften. Når stormaktene rasler med sablene i Midtøsten, hopper oljeprisen.
Og når oljeprisen hopper, hopper dieselprisen.
Her hjemme har våre egne politikere gjennom mange år vært verdensmestere i å bruke penger på internasjonale prosjekter, tenketanker og prestisjeprosjekter uten særlig betenkeligheter. Heldigvis finnes fortsatt en fjerde statsmakt som følger med.
Avsløringene i kjølvannet av Epstein-saken viser at det ikke er småpenger som har vært i omløp i internasjonale miljøer. Men å forvente at man bruker litt av krigsprofitttør kassa på egne landsmenn – det er tydeligvis for mye forlangt.
Samtidig har norske politikere gradvis gitt fra seg styringen over flere av de viktigste prisene i samfunnet.
Strømprisen bestemmes gjennom internasjonale kraftmarkeder vi selv har koblet oss til. Oljeprisen settes på verdensmarkedet. Dieselprisen følger internasjonale noteringer – selv når drivstoffet allerede ligger lagret i Norge.
De viktigste prisene i hverdagen til folk flest avgjøres altså langt utenfor landets grenser.
Og oppå dette legger vi stadig nye avgifter.
Likevel finnes det ett område politikerne faktisk kan gjøre noe med: drivstoffavgiftene.
Transportnæringen er en bransje Norge er helt avhengig av. Legg merke til ordet avhengig.
Uten lastebilene stopper vareflyten i Norge på få dager. Mat, medisiner, byggevarer og industrivarer kommer ikke fram av seg selv.
Likevel virker det som politikerne har utviklet en egen fobi mot å gjøre noe som helst for transportbransjen.
Marginene i transport ligger på to til tre prosent. Det er lavt. Veldig lavt.
Når drivstoffkostnaden plutselig øker kraftig, forsvinner marginen på et øyeblikk.
Siden uroen i Midtøsten eskalerte har drivstoffkostnadene alene gjort driften rundt 8–9 prosent dyrere for mange lastebileiere. Tar vi med økte priser på dekk, smøremidler og andre innsatsfaktorer som følger oljeprisen, snakker vi om over 10 prosent kostnadsøkning på under én måned.
Hvem skal betale dette?
Hvem av oss sitter hjemme ved kjøkkenbordet og tenker at ti prosent høyere priser på alt sikkert går fint?
Realiteten er at regningen kommer uansett.
Transportkostnader finner alltid veien inn i vareprisene. Før sommeren vil både husholdninger og næringsliv merke det.
Mange transportkjøpere tror de er beskyttet av kontrakter der prisene reguleres én gang i året. Det kan vise seg å være en ganske optimistisk tanke.
Når kostnadene øker så raskt som nå, holder det ikke å vente i månedsvis.
Derfor er oppfordringen enkel: legg kontrakten til side og snakk med transportøren.
Finn løsninger sammen.
For hvis transportøren du bruker i dag må legge inn årene fordi kostnadene løper løpsk, hjelper det lite med gamle kontrakter. Da må du ut i markedet og finne en ny – og da gjelder dagens priser.
Drivstoffavgiftene er det ene verktøyet norske politikere faktisk kan bruke raskt for å dempe smellen.
Det er et politisk valg.
Og legg merke til en ting: det er ikke ett parti som må ta ansvar her. Det er alle dere politikere – uavhengig av parti. For det er så enkelt: hvis du som politiker får med deg mange nok kolleger i å ville gjøre noe, så får dere det til.Verken finansminister eller statsminister har noen diktatorrolle i Norge.Det er dere enkeltpolitikere på Stortinget som nå må ta dere sammen, rett og slett.
Å huske en ting! -vi skal følge med vi også helt til neste valg.
Pål Edvin Joakim Olsen Fylkesleder NLF Finnmark
